Av Arnt E. Pedersen

​

Ved roret sto en ikke mindre stolt kaptein Eyolf Didriksen. Med 25 års fartstid i rederiet var han nå sjef om bord på den fineste skuta på kysten. Han hadde fulgt byggingen nøye, og nå kunne han endelig overta skipet og ta det hjem til Salten.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En stolt kaptein Eyolf Didriksen kunne legge fra kai i Brevik med kurs mot Salten og Bodø. 

 

MS «Salten» var det fineste skipet Trosvik mekaniske verksted til da hadde levert. Det ble omtalt som verftets «juvel». Det skulle ikke spares på noe under byggingen. Innredningen var utsøkt laget i teak og mahogni av verkstedets egen innredningssnekker.

​

Moderne utstyr

Skipet var spesialkonstruert for lokaltrafikk i Nord-Norge, og kunne ta med 290 passasjerer i lokalfart og 180 i kystfart. Om bord var det tre salonger og felles spisesal. På 1. klasse var det en dekkssalong på promenadedekk, mens 2. klasse hadde to mindre oppholdssalonger. Første klasse hadde 29 køyplasser fordelt på 10 lugarer, mens det på 2. klasse var 20 køyplasser fordelt på fem lugarer. Besetningen besto av 28 personer.

​

På broen hadde kapteinen det mest moderne utstyr som da var tilgjengelig; radar, ekkolodd, elektrisk logg, radiotelefon og radiomottaker. Ja, til og med et eget emaljefat hvor han kunne spytte skråen sin. For verftet hadde fått med seg at kapteinen, som fulgte store deler av byggingen, hadde for vane å spytte skrå. En av ledelsens sønner, som hadde praksis om bord, fikk i oppgave å spenne fast et emaljefat i styrhuset, som skulle plasseres i passende avstand, ca tre meter fra der kapteinen sto når han hadde vakt. Da beslaget var ferdig ble fatet fylt med sagflis, montert og prøvespyttet. Det besto prøven. Spyttbakken og beslaget har siden forsvunnet.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

MS Salten ved NKL-kaia i Bodø.
Foto: Johnson & Sotberg, Arkiv i Nordland. 

​

I bergveggen

Det nye fartøyet ble bygd i stål og hadde en lengde på 53 meter, eller 173 fot, og var 8,5 meter bredt. Med en bruttotonnasje på 677 tonn var MS «Salten» det største skipet i rederiet, men betydelig mindre enn hurtigruteskipene som gikk fast mellom Bergen og Kirkenes.

I maskinrommet ble det installert en svenskbygd Atlas motor med en oppgitt ytelse på 1140 hk ved 3000 omdreininger. Det ga en marsjfart på 13,5 knop, og fra styrehuset kunne skipet manøvreres ved hjelp av KaMeWa-system, som var et vribart propellsystem. En nyvinning, men som mange tiår senere ga de nye, lokale eierne hodebry og tapte inntekter da det ble problemer med å vri propellbladene ved reversering. På en tur med Avisa Nordlands ansatte fra Bodø og inn Beiarfjorden sommeren 2010 havnet båten i fjellveggen da den skulle snus. Det ble kun mindre skader, og skipet kunne ta seg tilbake til Bodø for egen maskin.

​

Ku og hest

Når nye MS «Salten» overtok trafikken for den gamle skuta med samme navn, som ble levert til rederiet i 1908, var det en ny æra som startet i rederiet. Kull- og dampdrevne maskiner ble erstattet med dieseldrevne moderne motorer.

​

Det var ikke bare passasjerer de nye båtene tok med seg. De var også bygd for gods, noe som var enormt viktig etter krigen. I lasterommet i MS «Salten» var det et eget kjølerom for oppbevaring av fisk. Under mottakelsen i Bodø fredag 13. mars fikk ledelsen i selskapet en stor takk fra redaktør Arne Stornes i landbrukstidsskriftet Norden på vegne av landbruket i Salten. Skipet, som det første av kystruteskipene, var utstyrt med moderne arrangement for transport av levende dyr. Det var plass til seks storfe og to-tre hester om bord. Stornes mente at dette var en milepæl i utviklingen og ville få stor betydning for landbruket i regionen.

​

Feststemning

Det var stor festivitas langs hele kysten da MS «Salten» la ut på sin jomfrutur. Mange besøkte skipet langs kysten, men festlighetene startet allerede i Brevik under overtakelse og dåp.  

 

Skipets gudmor var Astrid Angell, kona til direksjonsformann Roald Angell. Med på seremonien var også direktør Helge Øi i Saltens Dampskibsselskab. Alle om bord samlet seg på akterdekket hvor det ble sunget «Ja vi elsker» og «Eg veit meg et land», og i spisesalen ble det servert skikkelig sjømannskost, erter, kjøtt og flesk.

MS «Salten» var bygd for å tåle dårlig vær. Det ble en skikkelig test på første tur i uværet fra Trondheim til Bodø, som skipet besto med glans. Men på vei fra Bodø over Vestfjorden til Stamsund, måtte skipet snu i stormen ved Landegode og vende tilbake til Bodø. Turen måtte utsettes til tidlig morgen neste dag. Noen hevdet at årsaken var at MS «Salten» ankom Bodø for første gang på fredag den 13.

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Faksimile fra Nordlands Framtid da MS Salten ankom Bodø første gang 14. mars 1953. 

​

Fødsel om bord

Da Saltens Dampskibsselskab bestilte MS «Salten» skulle fartøyet gå i passasjer- og godstrafikk mellom Mosjøen, Bodø og Narvik i påvente av at jernbanen skulle bli bygget ferdig. Men allerede før levering hadde selskapet gjort avtale med Nordenfjeldske Dampskibsselskab om å bruke skipet i hurtigrutefart, før det i juni ble satt inn i sin opprinnelige rute, som i sommermåneden ble forlenget til Nordkapp og Honningsvåg.

Det var på en av de første turene langs kysten at kapteinen og den øvrige besetningen om bord opplevde et lite mirakel. For 14. mai 1953 kom høygravide Irene Hanssen fra Glomfjord ombord på Ørnes sammen med sin mann Kyrre. De skulle til sykehuset i Bodø der fødselen skulle skje. Men Bror Martin hadde det travelt, for midt ute på Salta i en liten lugar kom han til verden.

​

«Salten» ble søring

Det korte innhoppet som hurtigrute ble en suksess. Det gikk derfor ikke lang tid før MS «Salten» ble innleid som fast avløsningsskip for hurtigrutene i fire til syv måneder hvert år. På en av disse turene ble en lommebok med et par hundre kroner og ei bankbok på 15.000 kroner, stjålet da skipet var på vei til Tromsø høsten 1955. Kapteinen ble kontaktet, og han fant lommeboka gjemt i en livbåt. Like etter ble en omreisende skreppehandler anholdt av politiet for ugjerningen. Han var imidlertid i en slik forfatning at han måtte settes i fyllearresten før han kunne avhøres.

Det skjedde med andre ord både store og små hendelser om bord i MS «Salten» Avtalen med Hurtigruta varte fram til 1964, da gikk skipet inn i sin opprinnelige tiltenkte rute fra Mosjøen og nordover inntil den ble nedlagt i 1965. Året etter ble MS «Salten» satt inn i sommerrute på Svalbard, men våren 1967 ble den gamle storheten til dampskipsselskapet i Bodø solgt til Arbeidsdirektoratet for 1,4 millioner kroner, og stasjonert i Grimstad som skoleskip i voksenopplæring under navnet «Sjøkurs».

Sørlandets Seilende Skoleskibsinstitution overtok skipet i 1973 og brukte det som skoleskip i Kristiansand, der det avløste fullriggeren Sørlandet.
Høsten 1995 bar skipet det midlertidige navnet Sjøskole, inntil det i desember samme år ble solgt til Ryfylke Dampskipsselskap i Stavanger og fikk navnet «Gamle Salten». Skipet ble erklært verneverdig av Riksantikvaren og tjente til drift og vedlikehold ved charterturer i sommersesongen.

 

Hjem til nord

Slik ble MS «Salten», nå «Gamle Salten», til et flytende museum for kystfarten fra 50-tallet, og ble holdt i stand av ildsjeler i Rogaland. I 2006 tok de samme ildsjelene «Gamle Salten» til kyststevnet i Bodø. Det ble for mange et stort øyeblikk. Og når det kom fram at eieren Ryfylke Dampskipsselskap hadde planer om å selge skipet, var det flere som mente at det burde jobbes for å få det tilbake til Bodø. Det ble satt ned en bredt sammensatt planleggingsgruppe av styret i Stiftelsen «Faxen» i styremøte 13. november 2006. Flere turer ble gjort til Stavanger, og i Bodø dro gruppen sammen med næringslivsleder og politiker Odd Emil Ingebrigtsen på rundtur til byens investorer. Morten Jakhelln, etterkommer etter grunnleggerne av Saltens Dampskibsselskap, tok hansken og fikk trommet sammen 10 investorer. Med 1 million kroner i støtte fra Sparebanken Nord-Norge, var den nødvendige kapitalen på 9 millioner kroner på plass, og Rederiet Salten kunne etableres.

I begynnelsen av november 2008 dro en spent gjeng med interimstyreleder Morten Jakhelln i spissen til Stavanger for å ta skipet nordover til Bodø. Etter 41 år sørpå, anløp «Gamle Salten» den 8. november sin nye hjemhavn, eskortert av hurtigruteskipet «Lofoten». I innseilingen ble de møtt med salutter fra Nyholmen Skandse. Også nå var det stor festivitas, for 55 år og ni måneder etter første anløp i Bodø, var MS «Salten», nå som «Gamle Salten», igjen å se i bybildet.

​

Trøblete økonomi

Med stor entusiasme gikk eiergruppen løs på jobben med å få økonomi i driften av MS «Gamle Salten». 200 personer meldte seg inn i venneforeningen og det ble lagt opp til en rekke ulike aktiviteter, fra opplevelsescruise til maritim utdanning. Men det var ikke nok til å dekke kostnadene, og nye midler måtte tilføres. Og på toppen av det hele ble store tekniske problemer med manøvreringssystemet KaMeWe, som det tok lang tid å finne ut av.

Morten Jakhelln overtok båten i 2014, men fortsatt var det vanskelig å få økonomi i driften. Store kostnader ville påløpe, blant annet med 5-års klassing. Men Jakhelln ønsket at skipet skulle være i Bodø, og sa derfor nei til salg. I stedet gikk han i dialog med en gruppering i 2021/ 22 for å etablere Gamle Salten som en stiftelse. Formelt skjedde overtakelsen 31.12.2023. Nå startet arbeidet med å skifte dekk og få gjort nødvendig klassing, slik at båten fikk godkjent alle sertifikater.

 

Etter opphold på Rognan og på verksted i Svolvær kunne en ny utgave av «Gamle Salten» legge til kai i Bodø 4. mai under sitt opprinnelige navn MS «Salten». Flere ringer er sluttet og en viktig del av Saltens kysthistorie berget.